På søk etter suksess for 40 år siden. Fra Syv S’er til åtte suksessfaktorer: Hva gjør virksomheter som lykkes? Debatten om data og metodebruk og flere managementguruer i poster på denne bloggen.
Denne posten inneholder en kort presentasjon av managementguruen Tom Peters In Search of Excellence. Bloggen inneholder også korte presentasjoner av andre guruer fra tiden lenge før noen i DN mente mellomlederne hørte hjemme på museum og Thomas Erikson var omgitt av idioter. Det var til og med før Jan Carlson rev pyramidene i SAS og Ingebrikt Steen Jensen passerte Ona fyr. Mer om dette senere, men nå altså Tom Peters.
Fra
Syv S’er til åtte suksessfaktorer. Tom Peters skrev boken In Search of Excellence i
samarbeid med Robert Waterman som begge to arbeidet som konsulenter i McKinsey.
Boken var basert på studier av 43 selskaper amerikanske selskaper som alle i
samtiden på 70-tallet kunne vise til gode resultater. Formålet med studien var
å kartlegge hva disse virksomhetene hadde felles. Dette var i en tid da de
fleste andre så til Japan for å finne oppskriften på vellykket industriell
virksomhet, men her var det altså amerikanske selskaper som skulle undersøkes.
Peters og Waterman hadde
sammen med andre medarbeider i McKinsey tidligere utviklet rammeverket McKinsey
Syv S’er som en innføring i hvilke temaer lederhoder burde
være opptatt av og som analyseverktøy for å studere virksomheters
organisatoriske utfordringer.
· - Trykk på innsats for å få det
gjort
· - Tett på kundene, kundefokus. Kundene er
konger og/eller dronninger
· - Autonomi og entreprenørskap, et
miljø som stimulerer til innovasjon
· - Produktivitet gjennom mennesker, ansattefokus, de ansatte er garantien for kvalitet og produktivitet
· - Hands-on, verdidreven ledelse,
tilstedeværende ledelse med synlige verdier
· - Holder seg til "saken", fokus på virksomhet
de mestrer
· - Enkel organisering, slank
bemanning, ikke byråkrati
· - Samtidig
tett-løs, fokus på kjerneverdier, romsligere på andre verdier
I samtiden ble dette sett
på som en bekreftelse på at man i vellykkede selskaper stort sett praktiserte
sunn fornuft i ledelse. Boken ble kanskje derfor svært populær og hadde ved
årtusenskiftet solgt over 4.5 millioner eksemplarer og ble av et ekspertpanel
utpekt som den mest betydningsfulle managementboka mellom 1980 og 2000.
Debatt
om data og metodebruk.
I tiden etter utgivelsen ble det en debatt om holdbarheten i analysene av det materialet
boken bygget på. Peters har også i ettertid antydet at de strakk materialet
litt når de konkluderte som de gjorde. Han har også vært åpen om at han i en
periode under arbeidet med boken leste seg opp på bøkene til en annen management
guru og ble opprørt over fremstillingene til Peter Drücker. Drücker er for sin
del etter hvert kjent for å presentere teorier som ikke alltid treffer virkeligheten.
Peters og Drücker er trolig i godt selskap blant guruene på dette feltet.
Boken ble i ettertid
også kritisert ut fra det faktum at flere av virksomhetene som var grunnlag for
studien i ettertid ikke lykkes spesielt godt. På den andre side ble det
imidlertid konstatert at om man sorterte litt blant virksomhetene som inngikk i
studien så var det fortsatt slik at 32 av de i alt 43 selskapene over perioder
på 5, 10 og 20 år oppnådde signifikant bedre resultater enn flere industri-indekser
som måler resultater for større utvalg av virksomheter.
Tom Peters sayings. Alle leder-guruer av betydning etterlater seg sayings, visdomsord som oppsummerer erfaringer. Så også Tom Peters.
Flere
managementguruer i poster på denne bloggen. Tidligere på denne bloggen har jeg presentert andre klassiske
management guruer. Peter Drücker er allerede nevnt. Richard T. Pascal som
arbeidet sammen med Peters og Waterman i McKinsey og som er kjent bl.a. for sin
harselas rundt såkalte management fads er med. Abraham Maslow med behovspyramiden er
med. John Humble med målrettet ledelse og Edward de Bono med de seks tenkehattene er
med. Ichak Adizes med PAEI-ledelse er også presentert sammen med andre og yngre
bidragsytere i andre poster på bloggen. I mitt univers hører også Eric Berne og transaksjonsanalysen hjemme her. Og sist men ikke minst den eneste klassiske kvinnelige management guruen av betydning, Rosabeth Moss Kanter med sin modell for endringsledelse. Og om dette blir for mye av det seriøse kan kanskje Parkinson, Towsend og Jay inspirere. Be my guest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar